Vi befinner oss i den typiske jordbruks-bygda Hærland i Eidsberg-kommune begynnelsen av tretti-tallet.
Helge Lundeby har nettopp avsluttet agronom-utdanning på Kalnes, og ønsker å skape seg et utkomme. Tidene er ikke de beste, men Lundeby låner penger og kjøper et stykke jord på 38 mål på Løken ved dagens E-18, og bygger et kombinert hønse og grisehus i 1932, med leilighet i ene enden.
Senere bygger han en stor hovedbygning på gården. I tillegg drev Lundeby med reveoppdrett i egne bur på gården, og hadde, som de fleste andre bønder, også noen kuer og hester. Det mest lukrative ble hønseri-driften med ruging og klekking av kyllinger og salg av egg. Innen utgangen av tretti-tallet var det 3000 høner i bygningen, og Helge Lundeby ble dermed den største produsenten i landet, og var blant annet ene-leverandør til Grand Hotell i Oslo. Under krigen var det ikke mulig å skaffe fór til en så stor besetning, og bestanden ble etterhvert slaktet ned.
Etter krigen skulle det bli store forandringer i landet. På grunn av rasjonering og gjenreising, skulle ikke noen produsent av fjørfe få ha mer enn 200 høner, og stordrift ble dermed umulig. Hønseriet ble derfor ikke startet opp igjen. Helge Lundeby var på denne tiden også engasjert i trelasthandel, noe som var svært lukrativt i et Norge preget av gjenreisning og industrialisering. Han drev en egen sag i Hærland, mens han leide kapasitet på en rekke andre sager når det var nødvendig. Lundeby Sag ble nedlagt på 60-tallet og virksomheten ble flyttet til Setskog. Bjørkenes Sag er fortsatt i drift og i Lundeby-familiens eie. Helge Lundeby drev denne selv til langt opp på nittitallet. Han gikk bort i år 2000 i en alder av 92 år.
Under krigen hadde Helge Lundeby tilfeldigvis blitt kjent med Rolf Kronkvist fra Centrum Bokbinderi i Oslo, som var et av mange bokbinderier i hovedstaden på den tiden. Firmaet var etablert under krigen og drev godt. Forløpet til bekjentskapet, var en punktering på riksveien (nå E-18) nedenfor det daværende hønseriet. Kronkvist var i en tur i bygda for å handle matvarer, og hadde et lass poteter på lasteplanet. Han trengte hjelp, og Helge Lundeby kom til unnsetning. Denne hendelsen bidro direkte til det senere samarbeidet og opprettelsen av Lundeby & Co Bokbinderi
Centrum Bokbinderi ekspanderte sterkt etter krigen, og kontakten med Lundeby skulle vise seg å være noe de begge kunne slå mynt på. Kronkvist trengte større kapasitet til den økte produksjonen, mens Helge Lundeby hadde tomme lokaler til disposisjon. Et samarbeid ble innledet, og en del maskiner ble plassert i det gamle hønseriet i 1949.
Helge Lundeby hjalp Rolf Kronkvist som hadde punktert med bilen sin på vei gjennom Hærland. En medarbeider fra Centrum Bokbinderi, Lars Øverby, blir sendt utover til Hærland for å hjelpe til med den forholdsvis beskjedne produksjonen som var på Lundeby helt i starten. Firmaet Lundeby & Co Bokbinderi ble stiftet i august samme år, mest som et underbruk for Centrum Bokbinderi. I firma-navnet Lundeby & Co, stod “& Co” for kompanjongen Rolf Kronkvist.
Det var først i 1952 som man så seg nødt til å ha en produksjonssjef på Lundeby, med formell kompetanse, og Arne Aas blir også han overført fra Centrum Bokbinderi for å besette den første sjefs-stillingen. Bokbinderiets beliggenhet på bondelandet, og avstanden til det den gang fornemme grafiske miljøet i Oslo, gjorde at noen falt for fristelsen til å spøke litt med Lundeby & co. Bedriften gikk jo bra, og det måtte jo skyldes at gårdkjerringene omkring tok i et tak på bedriften når det trengtes. Om det så bare var for et par timer. Det ble sagt at Helge Lundeby bare ringte i matklokka.
Men faktum er at det var mye sant i dette. De første ansatte var gjerne kvinner fra bygda, og mange ble oppringt når det var arbeid. Mange var hjemmeværende og satte stor pris på en ekstra inntekt. Men det var neppe Helge Lundeby som ringte, da han hadde lite med den daglige driften å gjøre. Han var mer interessert i å drive sagbruk, og fikk fagfolk til å ta seg av bokbinderiet.
Centrum Bokbinderi gikk konkurs i 1958, og en del av boet ble kjøpt opp av Lundeby & Co. Mange oppdrag gikk nå til Hærland i stedet. I forbindelse med konkursen fortsetter Lundeby & Co Bokbinderi samarbeidet med den kjente forfatteren og bladmannen, Fred A. Fredhøi i Fredhøis Forlag (startet 1927) Samarbeidet ble innledet hos Centrum Bokbinderi flere år i forveien. Fredhøis baserte seg på en ny idé fra England med klebe-innbundne bøker, som skulle bli kjent som “pocket-bøker”. Dette var en idé brakt med fra England av Odd Fredhøi, som var sønn av Fred. Odd Fredhøi skulle komme til å arbeide tett med Hærland-bedriften de neste årene, og Lundeby & Co skulle bli de første, ved siden av Centrum Bokbinderi, som masseproduserte bøker etter det nye prinsippet i Norge.
Da Arne Aas sluttet i 1955, kom en ny produksjonssjef som skulle komme til å prege fabrikken som et medlem av ledelsen gjennom tre tiår. I hans tid ble Lundeby & Co en stor og moderne bedrift. Asbjørn Bratli var svært interessert i musikk, og stiftet Hærland Guttekorps i 1956, som senere ble til Hærland Skole og Ungdomskorps. Korpset eksisterer den dag i dag. De neste årene preges av ekspandering og stadige utvidelser av bygningsmasse, maskinpark og ansatte. Helge Lundeby overlot stillingen som disponent til sønnen Knut Helge i 1974.